KORT OM FJELLSTYRET:

Fjellstyret er valt av kommunestyret for 4 år.

Det skal vera fjellstyre i kvar kommune som har statsallmenning.

Fjellstyret har ansvar for å administrera dei fleste av bruksrettane i statsallmenningane.

Dei viktigaste er seterdrift, beite, jakt, fangst og fiske.

Fjellova pålegg fjellstyra å administrere allmenningene slik at det fremjar næringslivet i bygda, og tek vare på naturen og friluftsinteressene.

FJELLSTYRE FOR

LUSTER AUSTRE STATSALLMENNING:

 

Leiar: Wenche Samnøy

Nestleiar: Oddny Urnes

Skrivar: Knut Stokkenes

Medlem: Johannes Hauge

Medlem: Eli Hansen Moen

FJELLSTYRESAMBANDET OM FJELLSTYRET:

 

Fjellstyrenes primæroppgaver

 

Fjellovens § 3 setter viktige rammer for fjellstyrenes virksomhet:

"Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene."

Primæroppgaver for et fjellstyre er etter dette å administrere bruksrettene de bruksberettigede imellom, ivareta de bruksberettigedes interesser i allmenningene og sørge for at statsallmenningene blir brukt på en best mulig måte for allmenningsbygdene. Forvaltningen skal skje på en måte som tar hensyn til naturvern- og friluftsinteressene.

 

Antall fjellstyrer og antall fjellstyremedlemmer

Hovedregelen i fjelloven er at det skal være ett fjellstyre i hver kommune som har statsallmenning.

Hvis det ligger flere statsallmenninger i en kommune kan det opprettes flere fjellstyrer, jf. § 4 i fjelloven. Hvis en statsallmenning ligger i flere kommuner kan det velges ett fjellstyre, enten istedenfor eller i tillegg til kommunevise fjellstyrer, jf. § 5.

Valg av fjellstyre, regler for sammensetning/interesserepresentasjon

Valg av fjellstyrer skal følge kommunevalgperioden. Det er kommunestyret som velger fjellstyret. Utover fjellovens bestemmelser om sammensetning av fjellstyre gjelder § 14 i kommuneloven om hvem som er valgbare.

 

Reindriftsnæringas representasjon i fjellstyret

I reinbeiteområder kan det etter § 3 bestemmes at reindriftsnæringa skal være representert i fjellstyret, og at en eller to av fjellstyremedlemmene som har allmenningsrett som jordbrukere i stedet skal være reineiere.

Regler for fjellstyrenes saksbehandling

Det er nedfelt generelle regler for fjellstyrenes saksbehandling i fjelloven. I tillegg til fjellovens saksbehandlingsregler er forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, etter fjellovens § 10 gjort gjeldende for fjellstyrenes saksbehandling. Offentlighetslovens regler gjelder for fjellstyret når det treffer enkeltvedtak.

 

Forvaltningsloven

I fjellovens § 10 1. ledd er det slått fast at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder for fjellstyrenes saksbehandling etter fjelloven, også når et vedtak gjelder alle bruksberettigede. Det er grunn til å presisere at fjellstyrers uttalelser i saker hvor Statskog har avgjørelsesmyndighet ikke er enkeltvedtak. I slike saker er det ofte gitt saksbehandlingsregler i den enkelte forskrift, som f.eks. i "Forskrift om førehandsvarsling og om fjellstyrevedtak" og i "seterforskriften". Ut over dette er det Statskog som må sikre at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak blir fulgt i saker hvor de har avgjørelsesmyndighet. Det er imidlertid viktig å være klar over at en rekke av Statskogs beslutninger er privatrettslige disposisjoner som ikke følger forvaltningslovens regler.

Forvaltningsloven definerer et enkeltvedtak til å være et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak er gjort gjeldende for vedtak som fjellstyret fatter.

 

Krav til offentlighet i forvaltningen - offentlighetsloven

At offentlighetsloven gjelder for fjellstyrenes saksbehandling framgår ikke direkte av fjelloven slik det gjør for forvaltningsloven. At loven faktisk omfatter fjellstyrene følger av offentlighetslovens § 1, som har slik ordlyd:

"Denne loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i lov eller medhold av lov. Som forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller kommune. Privat rettsubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift."

Offentlighetsloven (ohl.) gjelder kun dokumentoffentlighet og ikke møteoffentlighet. Den møteoffentlighet som praktiseres i kommunale organ er hjemlet i kommuneloven, og gjelder ikke fjellstyrets virksomhet. Om fjellstyret skal ha åpne møter er derfor opp til det enkelte fjellstyret. Det finnes fjellstyrer som har innført samme praksis som kommunale utvalg - d.v.s. at alle fjellstyremøter holdes for åpne dører, så lenge det ikke behandles saker som skal unntas for offentlighet. NFS mener fjellstyrene bør praktisere møteoffentlighet i h.h.t kommunelovens bestemmelser så langt det passer. NFS har derfor anbefalt møteoffentlighet overfor fjellstyrene. NFS har utarbeidet en veileder for hvordan møteoffentlighet hos fjellstyrene kan praktiseres.

 

Fjellovens bestemmelser om oppsynsvirksomhet

Lovgrunnlag

Etter fjellovens § 36 1. ledd kan fjellstyret ansette oppsynsmenn for å føre tilsyn med statsallmenningen. I annet ledd er det fastslått at oppsynet skal lønnes av fjellkassa, men at fjellstyret har krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene fra statskassa når tilsettinga har skjedd i samsvar med oppsynsordninger som departementet har godkjent. Etter § 36 siste ledd er det fastslått at det er fjellstyret som gir instruks for oppsynstjenesten, men instruksen skal godkjennes av departementet (LD).

Det er fjellstyret som har primæransvaret for at det opprettes en hensiktsmessig oppsynsordning i statsallmenningen, både på vegne av fjellstyret og staten.

Fjellstyrene skal gjennom godkjente oppsynsordninger også føre tilsyn med eiendommene for staten og tilse at det ikke foregår ulovligheter.

 

Lov om statlig naturoppsyn

Lov om Statlig naturoppsyn ble første gang fremmet for Stortinget i vårsesjonen i 1995, Ot.prp. nr. 44 (1994/95). Stortinget vedtok tilbakesendelse av forslaget og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere utredning om bl.a. forholdet til politi- og lensmannsetat, eksisterende oppsynsordninger samt organiseringen. Ny proposisjon, Ot.prp nr. 30 (1995/96) ble vedtatt i juni 1996.

Viktigheten av å bygge videre på profesjonelle godt fungerende oppsynsordninger ble understreket både i komiteinnstillingen og under stortingsdebatten. Det ble også lagt vekt på at politiet skal ha et klart ansvar for forebyggelse og oppfølging av kriminelle handlinger i utmarka. Videre åpnes det for en samordning av oppsyns- og forvaltningsoppgaver i vernede områder. SNO har senere definert seg bort fra forvaltningsoppgaver.

 

Statens naturoppsyn og fjelloppsynet

Etablering av nye statlige stillinger på statsallmenning i regi av SNO skapte et behov for å få en rolleavklaring mellom fjellstyrenes oppsyn og SNO. Arbeidet resulterte i rapporten "Naturoppsyn i statsallmenningene". Rapporten inneholder bl.a. en samarbeidsmodell for naturoppsynet i statsallmenningene. Statskog, Politiet og Sambandet er enige om innholdet i rapporten. I tråd med rapporten er det etablert 4 regionale oppsynsutvalg som har som formål å prioritere og koordinere oppsynsarbeidet i disse regionene.

 

Copyright 2012 © All Rights Reserved